Morgenen/dagen i går gikk med på å lolle rundt, spille mahjong på arkade og sånt, før jeg tok turen til Shinjuku. Egentlig fint at jeg tok den turen til Kabuki-cho tidligere, for det viste seg at konsertlokalet var rett i området der. Fant frem uten problemer, og ble sluppet inn pent og ordentlig på japansk vis. Kom inn litt over 6, og frem til litt før 7 var det et band som senere skulle vise seg å dele et par medlemmer med Soutaiseiriron som spilte, klarte å få varmet opp litt før oppvarmingsbandene.
De første som kom på scenen var Psysalia Psysalis Psyche, en punkgruppe som var ganske decent. Kunne tenkt meg å høre mer av dem, det gjelder for så vidt alle oppvarmingsbandene, men finner ikke noe å laste ned, og CD-er er dyrt bare for å teste.
Deretter kom Lyu:Lyu på scenen, noe jeg gledet meg til, da sangene jeg hadde hørt av dem på YouTube var svært bra, særlig Bungaku Shounen no Yuuutsu, som jeg postet på Facebook. Var skikkelig fint å høre dem live. Dette var et sånt band som hørtes ut som om de burde være mye mer kjente enn det de er.
Det siste av de mindre viktige bandene var Tokyo Karan Koron, en veldig kul gruppe med en særegen stil litt i noanowa/Chatmonchy/salyu med xylofon-land. Sjekk denne eller denne f. eks..
Til slutt kom hovedattraksjonen 0.8syooogeki på scenen, og ting tok virkelig av. Selv om jeg må innrømme at de er litt annerledes live siden detaljene i musikken ikke kommer like bra frem, var det skikkelig awesome å se dem live. De spilte en bra blanding av ting fra den nye plata og “gamle” favoritter, og ga virkelig alt. Mot slutten var det stagediving og stripping og god gang, og alt i alt var det et awesome show.
MEN! Noe av det kuleste med kvelden var de to folka som tilfeldigvis begynte å snakke med meg i den ene pausen. De var litt wtf på at det var en utlending på det semi-underground rockeshowet, så ble vi stående og prate en stund, og fant virkelig tonen. Særlig han ene kom jeg veldig godt overens med, og fant ut at vi delte både musikksmak og anime-interesse. Utdrag fra det vi snakket om:
Meg: Så, har du noen anime å anbefale?
Han: Vel, den er litt gammel, og ikke så kjent, men det er en som heter Byosoko-
Meg: OMGWTFSERIØST?
Og:
Han: Så, er du interessert i seiyuu og sånt også?
Meg: Ja ja, Hanazawa Kana er best!
Han: *bredt smil og utstrakt hånd*
Og:
Han: Så, hvordan fant du ut om 0.8syooogeki?
Meg: Vel, jeg hørte på andre band som lignet, som Shinsei Kamattechan og Urbangarde…
Han: WTF, hvorfor har du hørt om Urbangarde? 
Vi snakket masse gjennom pausene og etter showet, og de inviterte meg med ut på ramen etterpå. Vi ble sittende og spise deilig ramen i Kabuki-cho mens vi snakket om kjøttboller, Tenga og Animelo. Endte opp med å ta siste tog hjem, addet han ene på Facebook og fikk mailen til han andre. Må seriøst holde kontakten. Det var typisk et sånt møte jeg tenker bare skjer med kule folk som drar på underground rockekonserter, og så skjedde det med meg! By far den beste konsertopplevelsen jeg har hatt noen gang.
Siden det ble noe sent hjem i går kveld, ble det ca. fire timer søvn før jeg var klar for kamp igjen klokka halv 6 på morgenkvisten. Kastet i meg noe konbini-frokost og tok en kjapp dusj før jeg kastet meg på toget mot Shinjuku, deretter Ootsuki og til slutt Fuji-Q Highland. Møtte Risa der litt over 9, og gikk straks inn for å ta berg- og dalbaner. Hadde egentlig tenkt å ta Takabisha (den bratte) først, men så var vi i feil del av parken (noe som ofte skulle gå igjen; Risa har helt elendig retningssans, og min er ikke så bedre), så var vi rett ved Eejanaika, så da tenkte vi “Eejanaika”, og stilte oss i køen. Den var vel rundt halvannen time, og resultatet var AMAZING. Den villeste berg-og-dalbanen jeg noen gang har tatt.
Deretter fant vi frem til Takabisha, hvor en dame kunne informere om at køen ville ta ca. 2 timer og 50 minutter å komme gjennom. Ja ja, vi var begge fast bestemt på å faktisk få tatt denne severdigheten, så vi bet tennene sammen og stilte oss tappert opp. Nesten tre timer i kø går ikke særlig kjapt, særlig når det underveis begynner å småregne og man får høre at attraksjonen kanskje må stenge ned, men til slutt kom vi da frem og fikk tatt den. Og Takabisha skuffet heller ikke. Selve hoveddroppet var skikkelig kult, og resten var også ganske bra. Og hei, verdensrekordholderseverdighet for dagen nr. 1!
Deretter var vi sultne og leie av å stå i kø, så vi gikk og kjøpte mat (etter mye om og men med å finne ut hvor matsjappa vi skulle til var), jeg tok kyllingcurry som var ganske bra. Ble sittende og snakke om skole og politikk og sånt en stund før vi fant ut at tiden måtte brukes effektivt (underforstått: ved å stå i kø).
Vi hadde snakket om å gå i spøkelseshuset om det begynte å regne, og selv om det var noenlunde opphold fortsatt gikk vi bort dit likevel. Så at det var nesten tre timer kø der også, så jeg var egentlig litt fuck it på det, men vi fant fort ut at det ikke var noe annet spennende med kortere kø, og Risa hadde allerede kjøpt billett, så vi stilte oss opp likevel. Denne køen føltes enda lenger enn den til Takabisha, og det hjalp ikke at det høljet ned en stund midt inni så vi måtte klumpe oss skikkelig sammen under parasoller for å ikke bli klissvåte.
Men spøkelseshuset var også awesome. Jeg hadde ikke så store forventninger; har aldri vært i spøkelseshus før, men har liksom aldri virket så spennende. Dette var dog fantastisk. Hele greia var 50 minutter lang (visstnok verdens største/lengste spøkelseshus), og etter litt informasjon/stemningsbygging i begynnelsen var det ut på vandring i det mørke nedlagte sykehuset armert med en lommelykt. Hele greia var utrolig bra gjennomført, med kule props, bra lydeffekter og skuespillere som dukket opp akkurat der man ikke ville de skulle. Jeg ble ganske skremt et par ganger, og vi endte opp med å løpe ut forfulgt av to blodige folk. Fantastisk morsomt!
Etter det var parken øde og forlatt og ingenting gikk lenger, så vi bestemte oss for å stikke hjem igjen. Jeg hadde flaks med forsinkede tog som passet bra med dit jeg skulle, og var tilbake i Tokyo nesten like kjapt som jeg hadde kommet meg til Fuji-Q, men billigere.
Neste gang: Animelo! Følg med!
